Prevensjon – guide til p-piller, spiral og andre alternativer

Prevensjon: finn en metode som passer deg

Det finnes ikke ett riktig prevensjonsvalg for alle. Den beste metoden er den du faktisk trives med, husker å bruke og kan bruke trygt ut fra helsen din. Her får du en oversikt over de vanligste alternativene, hva som skiller dem og når du bør be om en individuell vurdering.

Hvilke metoder gir best beskyttelse?

Metoder som virker lenge uten at du trenger å huske noe i hverdagen, som spiral og p-stav, gir ofte best beskyttelse i praksis. P-piller, minipiller, plaster og ring kan være like gode hvis de brukes helt riktig, men de krever mer av deg som bruker.

Kombinasjonsprevensjon (østrogen + gestagen)

Kombinasjonsprevensjon kan gi forutsigbar blødning og passe godt for mange. Samtidig gir østrogen en liten, men viktig økning i risiko for blodpropp hos noen, og derfor må slike metoder velges med litt mer omtanke.

Kombinasjons p-piller

  • Passer for: Mange som ønsker god blødningskontroll og en velkjent metode
  • Fordeler: Kan gi mindre menssmerter, mindre blødning og bedre kontroll over syklus
  • Ulemper: Må tas regelmessig. Noen opplever kvalme, brystømhet, humørsvingninger eller hodepine i starten.

P-ring

  • Passer for: Deg som vil slippe daglig tablett
  • Fordeler: Byttes sjeldnere enn p-piller og gir ofte jevn hormonfrigjøring
  • Ulemper: Noen synes det er uvant å sette den inn eller kjenner den ved samleie

P-plaster

  • Passer for: Deg som vil ha ukentlig oppfølging i stedet for daglig
  • Fordeler: Enkelt å bruke for mange
  • Ulemper: Synlig på huden, kan irritere huden og må sitte godt fast

Når bør østrogen unngås?

Østrogenholdig prevensjon er ikke riktig for alle. Det bør vanligvis unngås eller vurderes ekstra nøye hvis du har:

  • Migrene med aura
  • Tidligere blodpropp eller sterk arvelig risiko for blodpropp
  • Høyt blodtrykk som ikke er godt kontrollert
  • Røyker og er over 35 år
  • Pågående eller tidligere brystkreft

Prevensjon er reseptbelagt og må alltid forskrives av lege. En lege vil vurdere hvilken type som passer best for deg basert på din helsesituasjon.

Gestagenprevensjon (uten østrogen)

Gestagenmetoder passer for mange som ikke kan eller bør bruke østrogen. De er ofte førstevalget ved migrene med aura, under amming eller hvis du har blodpropprisiko.

Minipiller

  • Passer for: Deg som ønsker en enkel tablett uten østrogen
  • Fordeler: Kan brukes av mange som ikke kan bruke kombinasjonsprevensjon
  • Ulemper: Uregelmessige blødninger er vanlig, spesielt de første månedene

P-stav

  • Passer for: Deg som vil ha en "sett inn og glem" metode
  • Fordeler: Meget sikker, varer i opptil tre år og krever lite oppfølging
  • Ulemper: Krever innsetting og fjerning hos helsepersonell. Blødningsmønsteret kan bli uforutsigbart.

Hormonspiral

  • Passer for: Deg som vil ha langvarig beskyttelse med lite vedlikehold
  • Fordeler: Meget sikker. Mange får mindre blødning, og noen mister mensen helt.
  • Ulemper: Innsetting kan være ubehagelig, og de første månedene kan gi spotting eller småblødning

Avhengig av type kan hormonspiral virke i flere år. Lege eller jordmor kan hjelpe deg med å velge riktig variant.

P-sprøyte

  • Fordeler: Trenger bare å gis omtrent hver tredje måned
  • Ulemper: Kan gi uregelmessig blødning, vektøkning hos noen og forsinket retur av fruktbarhet etter stopp

P-sprøyte brukes mindre enn tidligere fordi andre gestagenmetoder ofte er enklere å avslutte og styre.

Hormonfri prevensjon

Kobberspiral

Kobberspiral er et hormonfritt alternativ med lang virketid. Den er effektiv, men kan gi kraftigere eller mer smertefulle menstruasjoner, særlig i starten.

Kondom

Kondom er det eneste vanlige prevensjonsmiddelet som også beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. Ved nye partnere er kondom et viktig tillegg selv om du bruker en annen prevensjonsmetode.

Nødprevensjon etter ubeskyttet samleie

Hvis du har hatt ubeskyttet samleie, glemt piller eller opplevd prevensjonssvikt, finnes det flere alternativer:

  • Levonorgestrel-tablett: Brukes så raskt som mulig og senest innen 72 timer
  • Ulipristalacetat: Kan brukes i opptil 5 døgn etter samleie
  • Kobberspiral: Den mest effektive nødprevensjonen og kan settes inn innen 5 døgn

I Norge er nødprevensjon tilgjengelig uten resept. Hvis menstruasjonen blir mer enn noen dager forsinket etter bruk, bør du ta en graviditetstest.

Vanlige bivirkninger og hva som er normalt

Det er vanlig å trenge litt tid på å venne seg til en ny metode. De vanligste bivirkningene de første månedene er:

  • Mellomblødninger eller endret blødningsmønster
  • Brystømhet
  • Lett kvalme
  • Hodepine
  • Humørsvingninger

Plagsomme bivirkninger betyr ikke at du må gi opp prevensjon. Ofte hjelper det å bytte metode eller hormonmengde.

Prevensjon etter fødsel og ved amming

Etter fødsel og ved amming er gestagenmetoder og hormonfrie alternativer ofte de mest aktuelle i starten. Hva som passer best avhenger blant annet av om du ammer, hvor lenge det er siden fødselen og om du har andre risikofaktorer. Be gjerne om en individuell vurdering.

Slik velger du riktig prevensjon

  1. Hvor viktig er forutsigbar mens? Kombinasjonsmetoder gir ofte mest kontroll.
  2. Vil du slippe å huske noe? Spiral eller p-stav kan passe best.
  3. Har du migrene med aura, blodpropprisiko eller høyt blodtrykk? Da er gestagen eller hormonfritt ofte tryggere.
  4. Vil du ha hormonfritt alternativ? Kobberspiral eller kondom kan være aktuelt.
  5. Trenger du samtidig beskyttelse mot SOI? Da bør kondom være med i planen.

Lege, jordmor eller helsesykepleier kan hjelpe deg med å finne en metode som passer kroppen din og livet ditt.

Kilder

Denne artikkelen er skrevet for informasjonsformål og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Ved akutte eller alvorlige symptomer, kontakt legevakt (116 117) eller nødnummer (113).

Tjeneste fra LegeOnline

Trenger du medisinsk vurdering?

En autorisert lege vurderer din henvendelse og gir individuell tilbakemelding – vanligvis samme dag.

Få vurdering for prevensjon

Relaterte artikler

Kvinnehelse

Urinveisinfeksjon (UVI) – symptomer, årsaker og behandling

Les mer
Smerter

Migrene eller hodepine – slik kjenner du forskjellen

Les mer