Influensavaksine 2026/27: hvem, når og hva koster den?

Hver høst dukker samme spørsmål opp: bør jeg ta influensavaksinen, hvor får jeg den, og hva koster den egentlig? Her er svaret for sesongen 2026/27 – hvem FHI anbefaler den til, prisene i og utenfor programmet, hva vi vet om årets vaksiner, og hva du kan forvente av effekt og bivirkninger.

Hvem bør ta influensavaksinen?

Influensa er en ufarlig uke i sengen for de fleste, men for noen grupper gir den lungebetennelse, sykehusinnleggelse og i verste fall død. Det er disse FHI anbefaler vaksinen til:

• Alle fra 65 år, uansett helse
• Gravide etter 12. svangerskapsuke – og i 1. trimester hvis du også tilhører en annen risikogruppe
• Beboere i sykehjem og omsorgsboliger
• Barn og voksne med kronisk sykdom: lungesykdom (astma, kols), hjerte- og karsykdom, diabetes type 1 og 2, lever- eller nyresvikt, nevrologiske sykdommer som påvirker pusten, nedsatt immunforsvar (sykdom eller behandling), fedme med BMI 35 eller høyere, og flere kroniske tilstander
• Prematurt fødte barn, særlig født før uke 32, fra 6 måneder til 5 år

I tillegg anbefales vaksinen til dem som kan smitte de sårbare:

• helsepersonell og andre med pasientkontakt
• husstandskontakter til personer med sterkt nedsatt immunforsvar

Mange tilhører en risikogruppe uten å vite det – har du for eksempel astma med fast inhalasjonsmedisin, diabetes eller BMI over 35, regnes du for å være i risikogruppen. Alle andre kan også ta vaksinen; du får da mindre risiko for en uke på sofaen og for å smitte noen som tåler det dårligere.

Når bør du ta den?

FHI planlegger levering av årets vaksiner til kommunene i uke 40–42, altså fra tidlig oktober. Beste tidspunkt er oktober og november, slik at beskyttelsen står klar når bølgen vanligvis kommer i desember til februar. Full effekt sitter etter 1–2 uker. Er du sent ute, er det likevel verdt å ta vaksinen i januar eller februar; sesongen varer ofte til april. Beskyttelsen avtar i løpet av noen måneder, og virusene endrer seg, så vaksinen må derfor tas på nytt hver høst.

Hva koster den – og hvor får du den?

Vaksinen i programmet (101 kr per dose i 2026/27) er en del av voksenvaksinasjonsprogrammet, og du betaler ikke egenandel utover dette pluss settegebyret. Egenandelen teller ikke mot frikortet. På apoteket kan farmasøyten selv rekvirere influensavaksine, så du trenger ikke resept fra lege for å ta den der.

Årets vaksiner

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) godkjenner hver sesong hvilke influensavaksiner som kan brukes i Norge. Per 23. september 2026 har DMP ikke publisert listen for 2026/27; det som er kjent, er at FHI har anskaffet vaksiner til programmet med levering i uke 40–42, og at prisen er 101 kr per dose for alle vaksinetyper i programmet.

Listen pleier å ligne året før. I sesongen 2025/26 var disse godkjent:

• Vaxigrip, Influvac og Fluarix – inaktiverte standardvaksiner fra 6 måneders alder. Dette er det de fleste får.
• Fluad – med adjuvans (forsterker), for personer fra 50 år; brukes i programmet til de eldste.
• Efluelda – høydosevaksine for personer fra 60 år, som gir bedre respons hos eldre.
• Fluenz – levende, svekket nesesprayvaksine for barn 2–18 år.

Alle vaksinene inneholdt tre virusstammer (to influensa A og én influensa B), valgt av WHO ut fra hvilke virus som sirkulerte forrige vinter. Stammene for 2026/27 fastsettes på samme måte, og oppdateres i denne artikkelen når DMP publiserer listen.

Hvor godt virker vaksinen?

Effekten varierer fra år til år etter hvor godt vaksinen treffer virusene som faktisk sirkulerer. FHI oppgir at beskyttelsen mot laboratoriebekreftet influensa de siste årene i gjennomsnitt har vært rundt 60 prosent hos friske voksne, og lavere hos de eldste. Det høres beskjedent ut, men det viktigste målet er ikke å slippe all influensa – det er å slippe sykehusinnleggelse og død, og der er effekten godt dokumentert hos risikogruppene. De forsterkede vaksinene (Fluad, Efluelda) gir bedre beskyttelse hos eldre enn standardvaksinen. Får du influensa til tross for vaksine, blir forløpet som regel mildere.

Bivirkninger

De inaktiverte vaksinene inneholder ikke levende virus og kan ikke gi influensa. Fra FHI: 5–20 prosent får ømhet, rødhet eller hevelse på stikkstedet, og 1–10 prosent får lett feber, muskelverk eller uvelhet i ett til to døgn. De forsterkede vaksinene til eldre gir noe oftere slike reaksjoner. Det er immunforsvaret som jobber, ikke en infeksjon. Alvorlige allergiske reaksjoner er svært sjeldne. Nesesprayen kan gi tett nese og hodepine hos barn.

Har du eggallergi, kan du sannsynligvis likevel ta vaksinen. Rådfør deg med lege – mengden eggprotein er svært liten, og de fleste kan vaksineres likevel. Er du forkjølet med feber over 38 grader, venter du til du er feberfri. Vanlig forkjølelse uten feber er ikke grunn til å utsette.

Gravide

Gravide har økt risiko for alvorlig influensa, og influensa øker risikoen for fødselskomplikasjoner. FHI anbefaler derfor inaktivert influensavaksine til alle gravide i 2. og 3. trimester, og i 1. trimester til dem som også har en annen risikofaktor. Vaksinen beskytter både deg og barnet de første månedene etter fødselen, og gir ingen økt risiko for fosteret. Den kan settes sammen med kikhostevaksinen i uke 24. Ammende kan trygt vaksineres.

Samtidig med koronavaksine og andre vaksiner

Influensavaksinen kan settes samme dag som koronavaksinen, i hver sin arm. Det er praktisk for de eldste, som anbefales begge hver høst. Ett unntak: for særlig skrøpelige eldre anbefaler FHI å ikke gi koronavaksine samme dag som høydose- eller adjuvantert influensavaksine (Efluelda, Fluad), fordi bivirkningene da blir noe kraftigere; sett dem heller med noen dagers mellomrom. Pneumokokkvaksine, helvetesildvaksine og dTP-IPV kan også gis samtidig. En samlet oversikt over hvilke vaksiner voksne bør ha, finner du i sjekklisten for voksenvaksiner.