Kløe i underlivet: hva kan det være?

Det klør, og den første tanken er sopp. Du kjøper en kur på apoteket, og det hjelper litt – eller ikke i det hele tatt. Kløe i underlivet har mange årsaker, og noen av dem blir verre av å behandles som sopp. Her er de ni vanligste, hvordan du skiller dem, og hva som faktisk hjelper.

1. Soppinfeksjon (candida)

Gjærsoppen Candida finnes naturlig i skjeden hos mange, og gir plager først når det blir for mye av den. Typisk er intens kløe og svie, rødhet rundt skjedeåpningen og tykk, hvit, klumpete utflod. Antibiotikakur, svangerskap, diabetes og kortisonbehandling er de vanligste utløserne. Stikkpiller eller krem med klotrimazol, eller flukonazol som kapsel, hjelper nesten alltid. Får du fire eller flere infeksjoner i året, eller virker ikke kuren, bør en lege ta dyrkningsprøve før du behandler videre. Les mer i artikkelen om soppinfeksjon i underlivet.

2. Bakteriell vaginose

Bakteriell vaginose gir først og fremst tynn, grå utflod med fiskeaktig lukt, men noen får også lett kløe og irritasjon. Er lukt hovedproblemet, er det sannsynligvis dette og ikke sopp. Soppkur virker ikke, og skylling gjør det verre. Behandlingen er antiseptiske vaginaltabletter eller antibiotika. Trenger du vurdering, kan du få den digitalt hos LegeOnline.

3. Kontaktdermatitt: såpe, barbering og produkter

Huden i underlivet er tynn og tåler lite. Såpe, intimvask, våtservietter, parfymerte bind og truseinnlegg, vaskemiddel i undertøy, lateks, intimbarbering og for trange klær gir alle irritasjon som klør. Dette er en svært vanlig årsak til kløe uten forandret utflod. Ofte er det ingen synlig forandring, eller bare litt rødhet. Løsningen er enkel: fjern det som irriterer. Vask én eller høyst to ganger daglig med lunkent vann. Trenger du noe mer, bruk litt olje, for eksempel babyolje, i stedet for såpe: oljen løser opp fett og avleiringer uten å tørke ut huden. Bruk løstsittende bomullsundertøy, og gi huden noen uker.

4. Lichen sclerosus

Lichen sclerosus er en kronisk hudsykdom som oftest rammer kvinner, gjerne etter overgangsalderen, men også barn og menn. Den gir sterk kløe på kjønnsleppene, rundt klitoris og rundt endetarmen. Huden blir hvitlig, tynn og papiraktig, og kan sprekke og bli sår. Mange går lenge med feil diagnose fordi kløen behandles som sopp. Behandlingen er sterk kortisonsalve i en nedtrappende plan over noen måneder, deretter en lav vedlikeholdsdose. Med systematisk behandling blir opptil 80 prosent kvitt plagene. Fordi tilstanden gir en økt risiko for hudkreft i det rammede området, anbefales kontroll hos lege minst én gang i året, og sår som ikke gror skal det tas prøve av.

5. Overgangsalder og østrogenmangel

Når østrogennivået faller, blir slimhinnene i skjede og urinrør tynne, tørre og lett irriterte. Det gir kløe, svie, sårhet ved samleie og ofte hyppigere urinveisinfeksjoner. Mange prøver soppkur etter soppkur uten effekt, fordi det ikke er sopp. Lokal østrogenbehandling – krem, stikkpille eller vaginalring – gjenoppbygger slimhinnen og er trygt for de aller fleste, også over lang tid. I tillegg hjelper fuktighetsgel eller glidemiddel uten parfyme.

6. Kjønnsherpes

Herpes i underlivet begynner ofte med kløe, prikking eller brenning på stedet før det kommer små, grupperte blemmer som sprekker og blir sår. Det svir å tisse, og første utbrudd kan gi feber og sykdomsfølelse. Kløe som følges av blemmer eller sår er altså ikke sopp. Diagnosen stilles med penselprøve fra en fersk blemme. Antivirale tabletter forkorter utbruddet, og bør startes ved første forvarsel. Ved hyppige utbrudd kan daglig forebyggende behandling være aktuelt.

7. Skabb og flatlus

Skabb gir intens kløe som er verst om natten og ved svetting, med små kuler eller ganger i huden. Typiske steder er hender, håndledd, midje, lår og ytre kjønnsorganer. Skabb smitter ved lengre hudkontakt, og hele husstanden må behandles samtidig med skabbkrem, gjentatt etter en uke. Flatlus lever i kjønnshårene og gir kløe der; de smitter ved sex eller delte håndklær og sengetøy, og behandles med reseptfritt lusemiddel. Begge er sjeldne, men verdt å tenke på når kløen sitter i huden og ikke i slimhinnen, særlig hvis en partner klør også.

8. Eksem og psoriasis

Har du eksem eller psoriasis andre steder på kroppen, kan du få det i underlivet også. Psoriasis i hudfolder ser annerledes ut enn på albuene: glatte, skarpt avgrensede røde flekker uten skjell. Atopisk eksem gir tørr, kløende hud som blir tykkere av kløing. Begge behandles med fuktighetskrem og mild kortisonkrem i perioder. En hudlege eller fastlege kan skille dette fra lichen sclerosus, som krever sterkere behandling og oppfølging. Ved usikkerhet kan du sende bilde og beskrivelse til en lege via vurdering av hudproblem.

9. Diabetes

Høyt blodsukker gir sukker i urinen og et miljø soppen trives i. Gjentatte soppinfeksjoner, særlig hos noen som ikke har hatt det før, er noen ganger det første tegnet på diabetes type 2. Gjentatt sopp er derfor grunn til å måle blodsukkeret – uansett alder.

Oversikt: slik skiller du årsakene

Hva du kan gjøre selv

• Vask underlivet én gang daglig med lunkent vann. Vil du bruke noe, bruk litt olje (for eksempel babyolje) i stedet for såpe.
• Bruk uparfymerte bind og tamponger, og skift ofte.
• Velg løstsittende bomullsundertøy, og dropp truseinnlegg til daglig.
• Unngå våtservietter, intimspray og parfymert vaskemiddel.
• Prøv reseptfri soppkur bare hvis du har typisk sopp: kløe pluss tykk, hvit utflod.
• Hjelper ikke soppkuren – få stilt en diagnose av lege.

Når bør du til lege?

De aller fleste blir bra med riktig behandling, men det forutsetter riktig diagnose. Søk lege når kløen har vart over to uker, kommer tilbake gang på gang, ikke svarer på soppkur, eller når du ser hvite, tynne eller sårete hudforandringer, blemmer eller sår. Du bør også til lege om du har sår som ikke gror, blødning fra huden, eller kløe etter overgangsalderen. Hos legen er undersøkelsen enkel: legen ser på huden og slimhinnen, tar eventuelt en prøve for sopp eller bakterier, måler blodsukker ved gjentatt sopp, og tar prøve ved mistanke om lichen sclerosus. Ved typisk sopp kan en lege ofte vurdere dette ut fra beskrivelsen din, hos fastlegen eller digitalt hos LegeOnline.