Utflod: hva er normalt, og når bør du sjekke det?

De fleste kvinner har lurt på om utfloden er som den skal. Fargen skifter, mengden varierer, og innimellom kommer det en lukt du ikke kjenner igjen. Det aller meste er normalt. Her er hva som er vanlig variasjon, hva som er tegn på infeksjon, og hva du bør gjøre.

Hva er utflod, og hvorfor har du det?

Utflod er en blanding av slim fra livmorhalsen, væske fra skjedeveggen og avstøtte celler. Sammen med melkesyrebakteriene som lever i skjeden, holder den slimhinnen fuktig, sur og ren. Skjeden er med andre ord selvrensende, og utfloden er en del av det systemet – ikke et tegn på urenhet.

Normal mengde er rundt 1–3 ml i døgnet, men det varierer fra kvinne til kvinne. Utseendet varierer også: fra slimete, glatt og blank til tykkere, seig og hvit eller svakt gul. Når utfloden kommer i kontakt med luft, oksiderer den og blir gulere i trusen. Det er helt normalt, og betyr ikke at noe er galt.

Slik endrer utfloden seg gjennom syklusen

Hormonene styrer utfloden, og derfor følger den syklusen din:

• Rett etter menstruasjon: lite utflod, ofte tørt eller klissete.
• Dagene før eggløsning: mengden øker. Utfloden blir kremete og hvitlig.
• Rundt eggløsning: mest utflod. Den er klar, glatt og seig – som rå eggehvite. Dette er den fruktbare perioden.
• Etter eggløsning: mengden avtar. Utfloden blir tykkere, hvitere og mer klumpete.

Bruker du hormonell prevensjon, blir svingningene mindre tydelige, og mange får jevn, hvitlig utflod gjennom hele måneden. I svangerskap øker mengden betydelig. Etter overgangsalderen blir det mindre utflod, og slimhinnen kan bli tørr og sår.

Normal utflod eller infeksjon? Tabellen som hjelper deg

Farge, lukt og konsistens gir gode hint, men ingen av dem er sikre alene. Bruk tabellen som et utgangspunkt, ikke som fasit.

Sopp: den vanligste feildiagnosen du stiller selv

Mer enn halvparten av alle kvinner får soppinfeksjon i løpet av livet, og reseptfri behandling finnes på apoteket. Problemet er at mange behandler «sopp» som egentlig er bakteriell vaginose eller irritasjon. Sopp gir først og fremst kløe og svie, og utfloden er tykk og hvit. Er hovedplagen lukt, er det sjelden sopp. Kommer plagene etter en antibiotikakur, i svangerskap eller hvis du har diabetes, øker sannsynligheten for sopp. Les mer i artikkelen om soppinfeksjon i underlivet.

Bakteriell vaginose: lukt uten kløe

Bakteriell vaginose er en ubalanse der melkesyrebakteriene erstattes av en blandingsflora. Det typiske er tynn, grå utflod med fiskeaktig lukt, særlig etter samleie og under menstruasjon. Det klør sjelden. Tilstanden er ikke en kjønnssykdom, men ny partner og hyppige partnerbytter øker risikoen. Bakteriell vaginose går ofte over av seg selv; ved plager finnes behandling med antiseptiske vaginaltabletter eller antibiotika. Rundt en tredel får tilbakefall. Trenger du vurdering, kan du få den digitalt hos LegeOnline.

Trichomonas: sjelden, men seksuelt overførbar

Trichomonas er en parasitt som smitter ved sex, og er uvanlig i Norge. Utfloden er gjerne rikelig, skummende og gulgrønn, og slimhinnen blir sår og irritert. Diagnosen stilles med prøve fra skjeden, og behandlingen er en antibiotikakur i syv dager. Partner må behandles samtidig for å unngå ny smitte.

Klamydia: den du ikke merker

Klamydia gir sjelden tydelig forandret utflod, og de fleste har ingen symptomer i det hele tatt. Økt utflod, blødning etter samleie eller mellom menstruasjoner, svie ved vannlating og smerter nederst i magen kan være tegn. Har du hatt ubeskyttet sex med ny partner, bør du teste deg uansett hvordan utfloden ser ut. Mer om testvindu og behandling i artikkelen om klamydia.

Dette bør du ikke gjøre

Mange forsøker å «rense» skjeden når utfloden forandrer seg. Det er nesten alltid feil strategi:

• Ikke skyll skjeden med vann, dusjstråle eller skyllemidler. Skylling fjerner melkesyrebakteriene og øker risikoen for bakteriell vaginose.
• Ikke bruk såpe innvendig, og helst ikke på slimhinnene utvendig heller. Vask ytre kjønnslepper med lunkent vann eller et mildt, uparfymert middel én gang om dagen.
• Dropp intimsprayer, våtservietter og parfymerte bind. De gir kontaktirritasjon som lett forveksles med infeksjon.
• Ikke behandle sopp på gjentatt gjett. Har du brukt reseptfri soppkur to ganger uten effekt, er det noe annet.
• Ikke vent med klamydiatest fordi utfloden ser normal ut.

Når bør du teste deg eller snakke med lege?

Se på helheten, ikke bare fargen. Kontakt lege eller ta en test når:

• utfloden lukter vondt, klør eller svir, og det ikke går over på noen dager
• utfloden er grønn, gulgrønn, skummende eller blodtilblandet
• du har hatt ubeskyttet sex med ny partner de siste ukene
• reseptfri soppbehandling ikke har virket
• du har smerter nederst i magen, feber eller blødning etter samleie
• du er gravid og utfloden er forandret

Ved mistanke om klamydia kan du ta prøven selv hjemme – se hvordan du tar en underlivsprøve selv. Du kan få en vurdering hos fastlegen, på helsestasjon for ungdom eller digitalt, for eksempel hjemmetest for klamydia hos LegeOnline. Ved typisk sopp eller bakteriell vaginose kan en lege ofte vurdere dette ut fra beskrivelsen din.