Hvor fort virker behandlingen mot urinveisinfeksjon?

Du har fått en kur mot urinveisinfeksjon, eller du vurderer om du trenger en. Det svir hver gang du tisser, og du løper på do hele tiden. Det naturlige spørsmålet er: hvor lenge må jeg ha det slik? Her får du vite hva som skjer dag for dag, hva som er normalt, og hva som er tegn på at behandlingen ikke virker.

Hva er egentlig blærekatarr?

Blærekatarr, urinveisinfeksjon, eller cystitt, er en infeksjon i urinblæren. Nesten alltid skyldes den bakterier fra tarmen, oftest E. coli, som vandrer fra huden rundt urinrørsåpningen og opp i blæren. Der formerer de seg raskt i den varme urinen og irriterer slimhinnen. Resultatet er den velkjente kombinasjonen av svie, hyppig vannlating i små porsjoner, trykk nederst i magen og av og til blod i urinen.

Rundt én av ti kvinner får blærekatarr hvert år. Kvinner rammes langt oftere enn menn fordi urinrøret er kort og ligger nær endetarmsåpningen, og fordi samleie kan skyve bakterier inn mot urinrøret. Etter overgangsalderen blir slimhinnene tynnere og tørrere når østrogennivået faller, og da øker risikoen igjen. Hos menn er blærekatarr uvanlig og regnes alltid som noe legen bør se nærmere på.

Hos ellers friske, ikke-gravide kvinner kalles tilstanden ukomplisert cystitt. Den er plagsom, men i seg selv ufarlig, og går ofte over av seg selv i løpet av noen dager. Les mer om tegnene i oversikten over symptomer og behandling.

Må du ha antibiotika?

Ikke alltid. Ukomplisert blærekatarr er som oftest selvbegrensende, og antibiotika lindrer og forkorter først og fremst plagene. Mange friske blir bra i løpet av omtrent tre dager uten behandling. Derfor har du to reelle alternativer når plagene er milde til moderate:

• Vent og se. Du drikker godt, tømmer blæren når du kjenner trang, og bruker reseptfrie smertestillende. Legen kan gi deg en vent-og-se-resept, som du henter ut bare hvis du ikke blir bedre i løpet av et par dager. Denne fremgangsmåten reduserer antibiotikabruken uten at flere får komplikasjoner.
• Antibiotika med én gang. Er plagene kraftige, eller du ikke ønsker å vente, kan du få kur umiddelbart.

Valget tas sammen med legen og handler om hvor mye du plages og hva du selv foretrekker. Er du gravid, mann, eller har sykdommer i nyrer eller urinveier, nedsatt immunforsvar eller diabetes, er det ikke aktuelt å vente – da anbefales antibiotika uten utsettelse, fordi risikoen for et alvorligere forløp er høyere. Mer om når det er trygt å vente, finner du i artikkelen går urinveisinfeksjon over av seg selv?

Hvor fort merker du at kuren virker?

Antibiotika mot blærekatarr skilles ut i urinen i høy konsentrasjon og begynner å virke på bakteriene fra første dose. Det er grunnen til at mange kjenner at svien gir seg allerede i løpet av det første døgnet, og at de fleste har tydelig bedring etter to døgn. Retningslinjene bruker nettopp to døgn som grense: har du fortsatt uendrede plager mer enn to døgn etter at kuren startet, regnes det som behandlingssvikt, og du bør ta kontakt igjen.

Lett irritasjon i urinrøret kan henge igjen et par dager etter at kuren er fullført. Det er ikke det samme som at infeksjonen er tilbake. Blir svien og den hyppige vannlatingen verre igjen i løpet av de første ukene, bør du ta en ny urinprøve. Synlig blod i urinen som ikke forsvinner når infeksjonen er over, skal undersøkes hos lege.

Hvor lang kur – og hvorfor den varierer

Kurlengden avhenger av hvem du er, ikke av hvor vondt det gjør.

Har du hatt tre eller flere infeksjoner det siste året, behandles hver episode som en egen infeksjon, men legen vil også snakke med deg om forebygging. For kvinner med hyppige tilbakefall kan det være aktuelt å ha en kur liggende hjemme som du starter selv ved de første tegnene.

Hvorfor velger legen akkurat det midlet?

Flere typer antibiotika virker mot blærekatarr, og legen velger ut fra tre ting: hvor stor andel av bakteriene i Norge som er motstandsdyktige mot midlet, om du har allergier eller andre sykdommer, og om du er gravid eller ammer.

Resistens er det viktigste. Et middel regnes som egnet for behandling uten dyrkning når under 20 prosent av bakteriene er motstandsdyktige. For de midlene som er førstevalg i Norge, ligger resistensen hos E. coli lavt. Rundt fire prosent av urinprøvene med vekst inneholder E. coli med et enzym som bryter ned mange vanlige antibiotika (ESBL). Finner legen det, må behandlingen justeres etter prøvesvaret.

Retningslinjene holder bevisst på flere likeverdige førstevalg, slik at legene kan veksle mellom dem og unngå at ett middel blir brukt så mye at bakteriene tilpasser seg. Det er også derfor du kan få et annet middel enn du fikk sist. Har du tidligere fått en alvorlig allergisk reaksjon på penicillin, hører det med til det legen må vite, fordi flere av midlene mot blærekatarr hører til penicillinfamilien.

Bivirkninger du kan regne med

De vanligste bivirkningene av antibiotika er fra magen: kvalme, løs mage og av og til oppkast. De er sjelden grunn til å avbryte en tre dagers kur, men si fra til legen hvis du ikke klarer å holde tablettene i deg. Fordi antibiotika også rammer de nyttige bakteriene i skjeden, får en del kvinner soppinfeksjon i underlivet i dagene etter kuren, med kløe og hvit, klumpete utflod. Det er ufarlig og behandles for seg. Alvorlige allergiske reaksjoner med utslett, hevelse i ansiktet eller pustebesvær er sjeldne, men krever øyeblikkelig hjelp.

Hva legen spør om i en digital konsultasjon

Ved blærekatarr er sykehistorien din viktigere enn undersøkelsen. Legen vil typisk spørre:

• Hvor lenge du har hatt plagene, og om de er typiske: svie, hyppig vannlating, trykk over blæren.
• Om du har feber, frysninger, smerter i siden eller ryggen, eller kvalme. Da er det mer enn blæren som er rammet, og du må undersøkes fysisk.
• Om du har utflod, kløe eller sår i underlivet. Det kan peke mot soppinfeksjon eller en kjønnssykdom i stedet.
• Om du er gravid, mann, har diabetes, nyresykdom, nedsatt immunforsvar eller kateter.
• Hvor mange infeksjoner du har hatt det siste året, og hva du har fått av behandling.
• Allergier og andre faste medisiner.

Ut fra svarene blir dere enige om vent-og-se, kur med én gang, eller fysisk undersøkelse med urinprøve. Blir du ikke bedre etter to døgn, tar du kontakt igjen uansett.