Hva er ryggsmerter?
De fleste får vondt i ryggen en eller flere ganger i livet. Smertene kan oppstå plutselig etter en bevegelse eller utvikle seg gradvis over tid. De aller fleste tilfellene er ufarlige og går over av seg selv i løpet av noen uker.
Akutte og kroniske ryggsmerter
Legen skiller gjerne mellom akutte ryggsmerter, som varer under 6 uker, og kroniske ryggsmerter, som vedvarer i mer enn 12 uker. Mellom 6 og 12 uker kalles smertene subakutte. De fleste akutte episoder bedres betydelig innen 4–6 uker.
Vanlige årsaker
- Muskel- og leddsmerter: den klart vanligste årsaken, ofte kalt uspesifikke korsryggsmerter
- Isjias (lumbal radikulopati): smerte som stråler nedover i benet, forårsaket av trykk på en nerverot
- Skiveprolaps: en mellomvirvelskive som buler ut og kan trykke på nerver
- Slitasje (artrose): degenerative forandringer i ryggens ledd, vanlig med økende alder
- Muskelstramhet og dårlig holdning: stillesittende arbeid og lite aktivitet kan spille inn
I de aller fleste tilfellene finner legen ingen bestemt strukturell årsak. Prognosen er likevel god.
Hva kan du gjøre selv?
Hold deg i aktivitet
Det viktigste rådet ved akutte ryggsmerter er å holde seg i bevegelse. Ikke bli liggende lenge til sengs, det kan forsinke bedringen. Gjør det du pleier så godt du kan, selv om det gjør litt vondt.
Smertelindring
Ved behov kan du bruke reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen i korte perioder. Følg anbefalte doser på pakningen. Varmepakninger eller varme bad kan også lindre muskelspenninger.
Trening og tøying
Lett trening som gåturer, svømming og skånsom tøying kan hjelpe. Når den verste smerten har gitt seg, øker du aktiviteten gradvis. En fysioterapeut kan veilede deg med tilpassede øvelser.
Når trengs bildediagnostikk?
Røntgen eller MR er som regel ikke nødvendig ved vanlige ryggsmerter. Bildediagnostikk er bare aktuelt dersom legen mistenker en alvorlig underliggende årsak, eller hvis smertene ikke bedres etter 6–8 uker med konservativ behandling. Mange funn på MR, som bulende skiver, er helt normale og trenger ikke behandling.
Faresignaler: oppsøk lege raskt
De fleste ryggsmerter er ufarlige, men noen symptomer må en lege vurdere raskt. Kontakt lege eller legevakt dersom du opplever:
- Cauda equina-syndrom: plutselig tap av kontroll over blære- eller tarmfunksjon, nummenhet i underlivet eller rundt endetarmen, eller kraftig svakhet i begge bena. Dette er en akutt tilstand
- Ryggsmerter etter en alvorlig skade eller fall
- Smerter som forverres om natten eller i hvile, og som ikke lindres av vanlige smertestillende
- Uforklarlig vekttap kombinert med ryggsmerter
- Feber sammen med ryggsmerter
- Tiltagende svakhet eller nummenhet i ett eller begge bena
Når bør du oppsøke lege eller fysioterapeut?
Du bør kontakte lege dersom ryggsmertene ikke bedres etter 4–6 uker, eller dersom du opplever noen av faresignalene over. Fysioterapeut kan du gå direkte til uten henvisning. Der får du vurdering, øvelser og behandling.
Dersom du også opplever vedvarende tretthet og slapphet, kan det være lurt å ta en blodprøve for å utelukke andre årsaker, som jernmangel.
Artikkelen er skrevet for informasjonsformål og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Ved akutte eller alvorlige symptomer, kontakt legevakt (116 117) eller nødnummer (113).